Historie

«Eldre» historie: 1992–2011

Oppfinneren av sykkelheisen, og daglig leder av firmaet Design Management AS, Jarle Wanvik, er en sann sykkelentusiast. Han finner alltid en unnskyldning for å bruke sykkel istedenfor bil.

I daglig transport til og fra jobb eller butikk er det uhensiktsmessig å bli for varm og svett. Tunge bakker er ofte grunnen til at mange lar sykkelen stå og bruker bil i stedet. Mellom jobb og bolig hadde Jarle Wanvik en tung bakke å forsere, og en høstdag i 1992 fikk han ideen om en heis for syklister. Skiheiser har de siste 50 årene fått mange flere mennesker til å stå på ski. Kanskje kan sykkelheiser ha en lignende effekt på sykkelbruken? Inspirert av skiheisteknologien så han for seg muligheten for at syklisten kunne bli skjøvet opp bakken uten å måtte stå av sykkelen.

Trondheim er en 1000 år gammel sjøfartsby som i dag har ca. 170 000 innbyggere. Byens sentrum ligger 5-10 m over havoverflaten og er på tre kanter omkranset av et terrassert landskap skapt under istiden. På toppen av hver av disse terrasseflatene bor det 20-30000 innbyggere. Byens universitet ligger på toppen av en av terrassene ca. 50 m over bykjernen. De øvrige terrassene ligger 100-300 m over bykjernen. At ideen om verdens første sykkelheis ble unnfanget i Trondheim henger nok sammen med at byen nærmest er skapt for det.

I 1992 hadde Trondheim kommune og Statens vegvesen allerede investert ca. 20 millioner kr i sykkelveier innenfor kommunegrensene. Trafikkplanleggerne var nå på jakt etter tiltak som kunne øke bruken av disse anleggene. De mange tunge bakkene mellom bykjernen og boligområdene begrenset sykkelbruken og bruken av sykkelanleggene. Trafikkplanleggerne hadde allerede vært inne på tanken om sykkelheiser i de mest sentrale bakkene, da Jarle Wanvik ba om å få presentere sin nye produktidé.

Timingen var perfekt. Behovet var dokumentert, og Statens vegvesen kunne stille forskningsmidler til rådighet for utviklingsprosjektet.

Etter en effektiv simulering av prinsippet med å skyve syklisten gjennom en strak bakoverrettet fot, var Statens vegvesen overbevist. I november 1992 ble Design Management AS bedt om å ferdigutvikle og montere sykkelheisen i Brubakken, en sentralt beliggende bakke som var en aktuell sykkeltrasé opp til Universitetet og et større boligområde.

I tillegg til Jarle Wanvik var maskiningeniør Stein Løvold og elektroingeniør Magnar Wahl sentral i utviklingsarbeidet. Overingeniør Erik Jølsgard og overingeniør Svein-Bjørn Vodahl var sentrale aktører fra henholdsvis Statens vegvesen og Trondheim kommune. For produksjon og installasjon av sykkelheisen ble valgt den lokale skiheisprodusenten Proteknikk AS.

Mer enn 2000 entusiastiske tilskuere overvar den offisielle åpningen av sykkelheisen Trampe den 18. august 1993. En egen patentert mykstartanordning ble installert våren 1994.

Nyere historie: CycloCable®

Den franske taubaneprodusenten POMA SA fikk fra høsten 2011 enelisens på produksjon og salg av sykkelheisen Trampe. Nye sikkerhetskrav utløste utvikling av en ny generasjon sykkelheis. Den markedsføres på verdensbasis under navnet CycloCable®. Gammel og ny heis fungerer og betjenes i hovedtrekk på samme måte. Forskjellen ligger i utforming av fotplaten som skyver på syklisten. Fotplaten i CycloCable® består av en smal egg som dukker ned i heiskanalen straks syklisten forlater heisen – uansett hvor på traseen det skjer. Heisplaten representerer derfor ikke lenger noen risiko ved at den går alene videre uten syklist. CycloCable® produseres av SKIRAIL, et datterselskap av POMA AS, som ligger i alpebyen Annecy.

Høsten 2012 og våren 2013 ble Trampe i Brubakken i Trondheim fjernet og erstattet med CycloCable®. Byggingen ble finansiert gjennom «Miljøpakken» – en tiltakspakke for å øke bruk av kollektivtransport, sykling og gange i Trondheim. Heisen ligger på Bakklandet et sentrumsnært område som har stort potensiale for sykkel- og fotgjengertrafikk. Fortauet parallelt med sykkelheisen er forsynt med varmekabel, og bakken er utstyrt med nytt rekkverk og hvilebenker for fotgjengerne, alt finansiert gjennom «Miljøpakken».